Bilde mangler beskrivelse

Ny forskning viser at motstand mot vindkraft er knyttet til verdier naturen gir oss. Foto: Anders Dugstad.

Nye studier om vindkraft på land

Nordmenns preferanser for landbasert vindkraft og utbygging av fornybar energi er studert i nye undersøkelser. Målet har vært å beskrive vindkraftmotstand som et resultat av psykologiske mekanismer og verdier naturen gir oss.

Publiseringsdato
8.12.2023
Skrevet av

Anders Dugstad

Nøkkelforskere

Anders Dugstad

Til tross for et økende press om å bygge ut mer fornybar energi i Norge som ledd i det grønne skiftet ser vi fortsatt stor motstand mot landbasert vindkraft. En motstand som både forårsaker interessekonflikter, men også ineffektivitet i politikk-utforming og gjennomføring. Dette er problematisk fordi Norge kan gå mot et energiunderskudd allerede i 2027, ifølge Statnett. Derfor kreves det mer forskning på hva som driver motstand mot utbygging av fornybar kraft.

– Tradisjonelt har denne formen for motstand blitt forklart gjennom fenomenet «ikke i min bakgård», som innebærer at folk protesterer mot prosjekter i nærheten av der de bor eller oppholder seg, sier NMBU-forsker Anders Dugstad, som har ledet forskningen. Han har gått videre fra dette omdiskuterte konseptet og dykket dypere inn i de miljøpsykologiske konseptene stedstilknytning og psykologisk eierskap til natur.

– Stedstilknytning refererer til et emosjonelt bånd folk knytter til et sted. Psykologisk eierskap refererer til hvorvidt folk føler et visst eierskap, enten individuelt eller kollektivt, til et gode de ikke har et formelt eierskap til, forklarer han.

Betydningen av stedstilknytning

Dugstad legger til at det er etablert i litteraturen at stedstilknytning forårsaker vindkraftmostand.

– Faktisk så etterlyser NVE mer kunnskap om dette i sitt oppdaterte kunnskapsgrunnlag. Psykologisk eierskap til naturen, derimot, er etter vår oppfatning et neglisjert konsept, slår han fast.

Hovedbidraget til artiklene er en konseptualisering av hvorvidt stedstilknytning og psykologisk eierskap øker verdien av norsk natur og hvorvidt den potensielt forhøyede verdien medfører større vindkraftmotstand.

– Med det rasjonaliserer vi forståelsen av vindkraftmotstand. Hvis et gode, for eksempel norsk natur har en høy verdi for deg, vil du i større grad vegre deg mot å gi fra deg med godet. Vi argumenterer for, basert på tidligere internasjonal forskning, at både stedstilknytning og psykologisk eierskap øker verdien av natur, sier Dugstad.

De teoretiske rammeverkene for henholdsvis stedstilknytning og psykologisk eierskap ble testet ut empirisk ved å gjennomføre et valgeksperiment i ulike internettundersøkelser gjennomført av TNS Kantar. Respondentene gjorde avveininger mellom påvirkning på natur fra vindkraft og en hypotetisk økonomisk kostnad for dem. Ved å analysere avveiningene, kunne forskerne anslå folks betalingsvillighet for å unngå naturpåvirkning fra vindkraft. I tillegg ble respondentene presentert for ulike utsagn om stedstilknytning og psykologisk eierskap ved bruk av en Likert-skala fra svært enig til svært uenig. Forskerne utforsket så sammenhengen mellom folks samlede grad av enighet med disse utsagnene og deres uttrykte betalingsvillighet for å unngå naturpåvirkning fra vindkraft.

– Resultatene våre tyder på at folk er villige til å betale mye for å unngå konsekvensene landbasert vindkraft har på natur. Betalingsvilligheten er forhøyet av stedstilknytning og psykologisk eierskap. Vi finner en spesielt sterk effekt for psykologisk eierskap. Resultatene viser at nordmenn generelt føler på sterk felles psykologisk eierskap til norsk natur, sier Dugstad.

Verdien av å eie et gode

Han tror derfor at verdien på norsk natur øker gjennom fenomenet eie-effekten («endowment effect»). Altså hvis man eier et gode verdsetter man det høyere enn hvis man ikke eier det. Den forhøyede verdien på norsk natur gjør at folk i eksperimentet i større grad velger bort politikkutforminger som innebærer noe form for landbasert vindkraft.

– Forskningen vår, spesielt knyttet til psykologisk eierskap, viser at vindkraftmotstand er mer kompleks enn fenomenet «ikke i min bakgård». Motstanden er ikke nødvendigvis knyttet til fysisk nærhet, men verdier naturen gir oss, forklarer Dugstad.

Forskerne bak de internasjonale fagfellevurderte artiklene konkluderer med at spesielt psykologisk eierskap burde anerkjennes i arealkonflikter og arealpolitikk, fordi stedstilknytning allerede er et etablert konsept.

– Resultatene våre kan være spesifikt knyttet til arealinngrep fra landbasert vindkraft. Det vil være interessant for videre forskning å teste rammeverkene våre for andre arealinngrep, for eksempel hytteutbygging, sier Dugstad.

 

---------------------------------------------------------------------

Forskerne som har deltatt i studien:

Anders Dugstad, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet
Kristine Grimsrud, Forskningsavdelingen, Statistisk Sentralbyrå
Gorm Kipperberg, Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, Universitetet i Stavanger
Henrik Lindhjem, Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi (MERE), Menon Economics
Ståle Navrud, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet

 

Den ene artikkelen (om stedstilknytning) er publisert i journalen Energy Research and Social Science. Den andre artikkelen om psykologisk eierskap har nylig blitt akseptert i journalen Energy Economics. Forskningsgruppen er ellers veldig aktiv innenfor vindkraftforskning og har flere publikasjoner som undersøker ulike aspekter ved folks preferanser for vindkraft.

Datainnsamling og artikkelskriving ble finansiert av forskningsprosjektene WINDLAND (267909), LandValUse (319917, og ENABLE (308789), alle finansiert av Norges forskningsråd.