Vil ny energi gi dårlig økonomi?

– Hvis 1,5-graders målet innfris, vil hele den globale økonomien påvirkes. Fossil energi skal fases ut mot 2050 og det grønne skiftet vil flytte inntekt fra petroleums-eksporterende land til land med mye sol og vind. Store investeringer i fornybar energi må til, sier Solveig Glomsrød, samfunnsøkonom og CICERO-forsker. Hun fastslår at et slikt skifte først og fremst vil påvirke norsk økonomi gjennom fallende oljeinntekter, men også indirekte gjennom endring i global økonomisk vekst.

Glomsrød er en av forskerne som jobber med prosjektet Stresstesting av norsk økonomi: virkninger av 1.5℃ scenarioet på globale energimarkeder og norsk økonomi.

Stresstesting vil si å finne ut hvor motstandsdyktig økonomien er mot eventuelle sjokk og raske omlegginger. For det grønne skiftet vil det si å kartlegge hvor sårbar norsk økonomi er for en utfasing av petroleumssektoren. Hva skjer med inntektsutvikling, sysselsetting og næringsstruktur?

Flere modeller

Det grønne skiftet vil påvirke økonomien, samtidig som økonomien setter rammer for hvor raskt vi kan legge om til lavutslippssamfunnet. For å finne ut av dette, skal prosjektet bruke ulike modeller.

– Hva skjer for eksempel når land som er avhengig av oljeeksport mister inntektene, mens andre land blir rikere på sin nye klimanøytrale energiproduksjon? Det er blant spørsmålene vi stiller oss, sier Glomsrød.

Hun presiserer at vi trenger en grundig analyse av energimarkeder internasjonalt i samspill med økonomisk utvikling for å kunne si noe relevant om sårbarheten i norsk økonomi.

– Det er et problem at økonomiske modeller som oftest har få detaljer om energisektorene, mens økonomien ofte er forenklet til stede i energimarkedsmodeller. Stresstesting krever nytenkning - hvordan analyserer vi økonomisk utvikling og energimarkeder sammen? spør Glomsrød. Hun slår fast at inkonsistente analyser av økonomi og energi ikke er godt nok, og redegjør for hvordan prosjektet vil bruke modeller.

– I prosjektet vil vi samkjøre en global økonomisk modell (GRACE) med en global modell for energimarkeder (FRISBEE). Da vil vi sikre at veien til 1,5 graders-målet har økonomisk ryggdekning for investeringer som kreves, og at innfasing av ny energi som for eksempel hydrogen avspeiles i begge modeller.

Modellene sier noe om framtidig pris på olje og gass og omfanget av produksjon på norsk sokkel. I tillegg brukes KVARTS-modellen for Norges økonomi, som ser om vekst i resten av økonomien og eventuelle politiske tiltak kan kompensere for nedtrappingen av olje og gass og tap av arbeidsplasser, og om utsikter til framtidige skatteinntekter kan opprettholde velferdsnivået.

Grønn og blå hydrogen på vei inn

Glomsrød mener hydrogen er jokeren i framtidens energibilde. Det alternative drivstoffet inngår i prosjektets modeller.

Her skiller vi mellom blå hydrogen, som produseres fra naturgass med karbonfangst og -lagring, slik at CO₂-utslippene reduseres betydelig, og utslippsfri grønn hydrogen, basert på fornybar elektrisitet.

Hydrogen er et egnet drivstoff for tungtransport, skipsfart og jernbane. Den kan også spille en viktig rolle som kilde til oppvarming av bygninger.

– Fra et norsk ståsted kan blå hydrogen forlenge levetiden for norsk gass, og prosjektet vårt søker svar på spørsmålet om hvor stort potensial det er for en slik løsning, sier Glomsrød. Hun legger også til at innfasing av blå hydrogen er attraktivt i en overgangsfase fordi det åpner for å flytte utslippene til et sted de kan fange og lagre CO₂.

– Men blå hydrogen er ingen null-utslippsløsning. Mye tyder på at grønn hydrogen kan bli en viktig del av fremtidens energisystem, sier hun.

Stresstest-prosjektet har så langt konsentrert seg om å skape et konsistent modellgrunnlag for scenarioer som kan belyse de utfordringene norsk økonomi står overfor om Paris-målet skal nås.

Prosjektet er et samarbeid mellom CICERO, SSB og NMBU.