Olje- og gasspolitikk

Nye bokutgivelser denne vinteren tar et kritisk blikk på Norges energipolitikk og vår rolle som oljenasjon. Bli opplyst i vintermørket, med bøker om energi, politikk, makt og økonomi.

Regjeringens forslag til statsbudsjett vil forsinke den norske klimaomstillingen, mener CICERO-forskere.

Olje- og gass er den næringa i Norge som står for størst utslipp. Skal vi bli et lavutslippsland, må også denne sektoren kutte kraftig. I første omgang gjøres dette ved å hente strøm fra land. 

CICERO-direktør Kristin Halvorsen mener regjeringens klimamelding mangler mål, styring og virkemidler som land som mener alvor med klimapolitikken sin, bør har med.

Utslippskuttene i Norge går halvparten så raskt som det som kreves for å nå klimamålene mot 2030.  – Vi når ikke ambisjonene om nasjonale utslippskutt, sier CICERO-direktør Kristin Halvorsen.

I dag ses det på som en selvfølge at disse debattene er tett knyttet sammen, men slik har det ikke alltid vært. Denne utviklingen ser Bård Lahn på i sin doktorgradsavhandling.

Mens det før valget i 2019 var bompenger og vindkraft som tok størst plass i klimadebattene, har nye tema seilet opp i år. Hvilke klimasaker er viktigst i høst, og hva skiller ulike velgergrupper?

Det eneste vi virkelig vet når det gjelder utslipp og klima er at alt henger sammen – jo mer olje og gass i dag eller i nær fremtid, jo mer press blir det på å redusere utslipp i andre sektorer både i nær fremtid og på lengre sikt.

Klima har blitt et hett tema i valgkampen. Politikere, programledere og eksperter kommer med mange påstander. Stemmer de?

Globale utslipp av co₂ er ventet å øke med 4,9 prosent i 2021 sammenlignet med året før. Dermed er nesten hele nedgangen fra pandemi-året 2020 spist opp, og bruken av kull og gass er nå høyere enn i 2019. Også oljeforbruket øker igjen, men ligger fortsatt et stykke bak nivået før pandemien. Funnene tilsier at det trengs kraftige politiske virkemidler hvis vi skal unngå at utslippene fortsetter å øke også neste år.