CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Klimafakta

På denne sida håper vi at du finner svarene på det du lurer på om klimaendringer, global oppvarming og menneskenes påvirkning. Lurer du på mer? Ta kontakt så skal vi prøve å svare så godt vi kan!

 

Dette skjer

Siden 1800-tallet har jorda blitt omtrent én grad varmere, hovedsakelig på grunn av våre klimagassutslipp. Én grad høres kanskje ikke all verden ut, men for naturen er det mye - og dette er bare starten. Om vi ikke kutter i utslippene våre kan temperaturen øke med 3-4 grader i løpet av livene våre. Så fort har ikke klimaet forandret seg i menneskehetens historie. Under forrige istid, for 20.000 år siden, var det rundt 4 grader kaldere enn i dag. Da brukte jorda over 5000 år på å varmes opp 4 grader. Nå prøver vi å unngå at planeten varmes like mye på 200 år.

 

Betyr det noe for deg?

Bor du i Norge eller et annet rikt land, er ikke én til to grader oppvarming verre enn at vi klarer å tilpasse oss. Vi kan vente oss mer dårlig vær, mer nedbør, mer tørke og så videre, men vi vil ikke være de som rammes hardest. Da er det verre med fattige land, lavtliggende øystater og urfolk som har levd av og med naturen i tusenvis av år. Oppvarming på over to grader betyr havnivåstigning, smeltende havis, tinende tundra og alvorlige konsekvenser for biologisk mangfold. Hva gjør man på en liten øystat når ferskvannet forurenses av salt sjøvann? Hva gjør man i Arktis når reinflokken ikke får i seg nok mat fordi fuktig luft glaserer bakken med is? 

 

 

 

Hva kan du gjøre?

Samfunnet skal igjennom store endringer, og våre klimagassutslipp må raskt ned i null. Det finnes ingen enkle løsninger, og heller ingen enkeltløsning for å få dette til. Et første skritt for å få til endring er å ønske endring og jobbe for endring. Bruk stemmeretten din og stem på de partiene som tar klimautfordringen på alvor. Si i fra om at dette betyr noe for deg. I hverdagen kan dine personlige utslipp ellers kuttes ved å spise mindre rødt kjøtt, fly mindre og ved å kjøpe færre ting.

CO2, eller karbondioksid, er en del av kretsløpet på jorda. Det er viktig for både planter, dyr og mennesker. Gassen fanger opp varme, og gjør temperaturen på jorda levelig.

 

Global oppvarming er når jordens overflate blir varmere. Bruk av fossile brensler som olje, kull og gass har ført til flere klimagasser i atmosfæren, som igjen har ført til klimaendringer de siste hundre årene.

 

Endringene i klima merker vi ved at værforholdene over tid endres. Menneskeskapte klimaendringer hører sammen med utslippene knyttet til industri og bruk av energi. Økt energibruk har ført til økning av drivhusgasser som igjen gjør at jorda blir varmere.

 

Drivhuseffekten er evnen atmosfæren har til å holde på varmen. Klimagassene CO2, vanndamp og metan fanger opp varmen, og er med på å holde den igjen før den forsvinner ut i verdensrommet.

Les mer om drivhuseffekten her.  

Klimagassene fanger opp varmen som stråler ut fra jorda. Disse gassene er CO2, metan, ozon og vanndamp. Klimagassene kaller vi også drivhusgasser, og har sammenheng med drivhuseffekten.

 

Atmosfæren er lufta rundt oss. Den består av oksygen, karbondioksid, vanndamp, nitrogen og flere andre gasser. Når det blåser beveger atmosfæren seg.

 

Å ta vare på de behov vi har i dag, uten å ødelegge for fremtidige generasjoner, er en bærekraftig utvikling. Det betyr at ressursene må fordeles rettferdig. Vi i Norge har et forbruk som ikke er bærekraftig hvis resten av verden skal få dekke sine behov.

 

En klimakvote forteller oss hvor mye klimagasser man har bestemt at det er lov å slippe ut. Myndighetene bestemmer hvor mange kvoter som skal fordeles mellom regioner, bedrifter og type næring.

 

Økonomisk vekst uten at miljøskadene øker eller naturen ødelegges kalles grønn vekst. Målet med grønn vekst er at samfunnet skal bli rikere uten at det går utover miljø og klima.

 

I grønn økonomi er naturen verdsatt og kostnadene ved miljøskader og naturforurensing integrert i et økonomisk system. Det betyr at produksjon og aktiviteter som slipper ut klimagasser må betale for skadene det påfører samfunnet. Pengene samfunnet får fra de som forurenser mye brukes da til mer klimavennlige løsninger.

 

I et økosystem er det en balanse mellom de levende organismene og de ikke-levende elementene. Vi er alle en del av dette samspillet i naturen. Jorda er et økosystem hvor menneskene er øverst i næringskjeden, og måten vi lever på påvirker balansen i systemet.

 

Verden blir stadig mindre, og vi knyttes mer sammen gjennom økt handel, reisevirksomhet og kulturell utveksling mellom land og regioner. Globalisering skjer gjennom en samhandling av politiske, økonomiske, teknologiske og økologiske prosesser.

 

Har du skikkelig god tid? Da kan du sjekke ut Bjørns gjennomgang av klimaforskningen på 137 minutter. 

Hvor mye CO2 har egentlig menneskene tilført atmosfæren?

Hva har hatt mest effekt på klimaendringene? Menneskene eller sola?

Hva sier FNs klimapanel er nødvendig for at vi skal begrense oppvarmingen til under to grader?

lyst til å dykke enda dypere?