CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Kullgruvedrift i EAST KALIMANTAN, INDONESIA. Fortsatt økning i bruken av kull er en av de viktigste årsakene til hvorfor verdens co2-utslipp ligger an til å øke med mer enn 2 prosent i 2018. Foto: DOMINIK VANYI/UNSPLASH.

Kullgruvedrift i EAST KALIMANTAN, INDONESIA. Fortsatt økning i bruken av kull er en av de viktigste årsakene til hvorfor verdens CO2-utslipp ligger an til å øke med mer enn 2 prosent i 2018. Foto: DOMINIK VANYI/UNSPLASH.

Verdens CO2-utslipp fortsetter å øke i 2018

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 05.12.2018

Verdens karbonutslipp ligger an til å øke med rundt 2 prosent i 2018 sammenlignet med året før som en følge av fortsatt økning i bruk av kull, olje og gass, viser beregninger fra The Global Carbon Project.

Det betyr at globale utslipp fra fossile brennstoffer øker for andre året på rad, etter en midlertidig pause i perioden 2014-2016.

I 2018 har det vært en solid vekst i bruken av kull, samt vedvarende vekst i forbruket av olje og gass.

Økningen på 1,6 prosent i 2017 og på over 2 prosent i 2018 viser tydelig at mer må gjøres for å redusere utslippene.

Robbie andrew, seniorforsker ved cicero.

Utslippene for 2018 ventes å ende på omtrent 37,1 milliarder tonn. Fig. GCB

Den raske veksten i lavutslippsteknologi er fortsatt ikke i stand til å forhindre at de globale CO2-utslippene øker. Den kan foreløpig heller ikke føre til utslippskutt som baner vei mot at vi skal klare å nå målet i Parisavtalen om å sørge for at den globale oppvarmingen blir på «godt under 2°C» for å forhindre de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene.

The Global Carbon Project (GCP) publiserer i dag, 5. desember, sin årlige analyse av trendene i de globale karbonutslippene, inkludert det første estimatet for økningen i CO2-utslipp i 2018.

Som en del av årets GCP-estimat har det også blitt publisert tre forskningsartikler i tidsskriftene Nature, Environmental Research Letters og Earth System Science Data.

Mer må gjøres

Globale CO2-utslipp fra fossile brennstoffer, industri og sementproduksjon økte med over 3 prosent i året på 2000-tallet, men utslippsveksten begynte å bremse rundt 2010, og i perioden mellom 2014 og 2016 var de årlige utslippene omtrent uendrede, med kun en liten økning.

 

 

– Økningen på 1,6 prosent i 2017 og på over 2 prosent i 2018 viser tydelig at mer må gjøres for å redusere utslippene, sier seniorforsker Robbie Andrew ved CICERO Senter for klimaforskning.

Den forventede økningen i karbonutslipp fra fossile brennstoffer og industri er på 2,7 prosent i 2018, men det er stor usikkerhet når det gjelder det endelige tallet, og en utslippsvekst på mellom 1,8 og 3,7 prosent er mulig.

Det er i ferd med å bli krystallklart at verden hittil har mislyktes med å endre kursen mot noe som samsvarer med målene som ble satt i Parisavtalen i 2015.

glen peters, forskningsleder ved cicero.

– Verdens energietterspørsel øker raskere enn vi klarer å implementere tiltak for å kutte utslippene. Dette må vi endre, og vi må gjøre det fort, sier professor Corinne Le Quéré, som leder The Global Carbon Project. Hun underviser i klimaforskning og klimapolitikk ved University of East Anglia i England, og er direktør ved Tyndall Centre for Climate Change Research.

– Det verdens land forpliktet seg til i Paris i 2015 for å redusere utslipp blir ikke fulgt opp av tilstrekkelig handling, sier forskningsleder Glen Peters ved CICERO.

 

Kong kull. Det meste av energien vår kommer fortsatt fra fossile kilder. Figur: GCB

 

– Til tross for en rask økning i lavutslippsteknologi slik som sol- og vindkraft, elbiler og batterier, gjøres det ikke nok for å støtte politiske vedtak som begrenser utslipp av karbondioksid i atmosfæren, sier Peters.

– Utslippsøkningen i 2017 kunne bli tolket som et engangstilfelle, men veksten i 2018 er enda høyere, og det er i ferd med å bli krystallklart at verden hittil har mislyktes med å endre kursen mot noe som samsvarer med målene som ble satt i Parisavtalen i 2015, legger Peters til.

Alle land må ta ansvar

– Land er forskjellige, og til enhver tid er det noen land hvor utslipp går ned, og andre hvor de går opp. Endringene i verdens samlede utslipp representerer summen av alle disse, sier Peters.

Nesten alle verdens land har bidratt til økningen i globale utslipp; enten ved utslippsvekst eller ved å kutte mindre i utslippene enn forventet.

For at målene i Parisavtalen fortsatt skal være innen rekkevidde, så må vi begynne å øke ambisjonene nå, og vi må gjøre det raskt.

robbie andrew, seniorforsker ved cicero.

– At utslippene fortsetter å øke tyder på at dagens klimapolitikk ikke er tilstrekkelig for å bekjempe den fortsatte veksten i energibruk, som er drevet både av behovet for utvikling, og av et ønske om å forbruke stadig mer, sier Andrew.

– Parisavtalen satte noen tydelige mål, men fordi det var klart at disse ikke ville bli innfridd på kort sikt, inkluderte også avtalen en mekanisme som tillot landene å gradvis øke ambisjonsnivået etter hvert, sier Andrew.

– For at målene i Parisavtalen fortsatt skal være innen rekkevidde, så må vi begynne å øke ambisjonene nå, og vi må gjøre det raskt, sier Andrew.

Høyere USA-utslipp, tregere EU-kutt

Karbonutslippene til USA har falt med 1,2 prosent i året siden 2007, men er forventet å øke med rundt 2,5 prosent i 2018 (med et usikkerhetsintervall mellom 0,5 og 4,5 prosent). Dette skyldes hovedsakelig værforholdene, som førte til økt behov for oppvarming i de kalde månedene og mer bruk av aircondition i de varme.

Det er ventet at utslippene til USA vil falle igjen i 2019 som en følge av at billig gass, vind- og solkraft er i ferd med å erstatte kullkraft.

Utslippene til de 28 EU-landene begynte å falle i 2008 som en følge av at den globale finanskrisen førte til lavere aktivitet i industrien og en nedgang i forbruket, men utslippskuttene stanset opp i 2014 på grunn av bedre økonomiske tider.

Karbonutslippene til EU er forventet å falle med kun 0,7 prosent i 2018 (usikkerhetsintervall: mellom -2,6 og +1,3 prosent). I 2018 har bruken av kull og gass i EU falt svakt, mens olje har fortsatt å vise sterk vekst.

Økte utslipp i Kina og India

Kina, som var driveren for den uventede og raske utslippsveksten på 2000-tallet, var avgjørende for den plutselige nedbremsingen i perioden 2014-2016, men hadde en betydelig utslippsøkning i 2017. I 2018 er utslippene til Kina forventet å øke med 4,7 prosent (usikkerhetsintervall: mellom 2 og 7,4 prosent), hvilket gjør det lite sannsynlig at landets utslipp nå har nådd toppen.

– Vi hadde håpet at Kina var i ferd med å bevege seg raskt bort fra kullkraft, men de to siste årene har vist at det ikke vil bli enkelt for Kina å si farvel til kull så fort, sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved CICERO.

– Kull kommer trolig til å dominere Kinas energisystem også det neste tiåret, selv om den skyhøye veksten vi så på midten av 2000-tallet neppe vil gjenta seg, sier Korsbakken.

Til tross for den raske innfasingen av lavutslippsteknologi i India, er landets karbonutslipp ventet å øke med hele 6,3 prosent in 2018 (usikkerhetsintervall: mellom 4,3 prosent og 8,3 prosent) som en følge av at landet har en sterk økonomisk vekst på rundt 8 prosent i året.

Kull er fortsatt bærebjelken i Indias økonomi, og som i Kina, så vil det bli en utfordring for sol- og vindkraft å erstatte kullkraften i landet gitt den sterke veksten i energiforbruket.

Kull kommer trolig til å dominere Kinas energisystem også det neste tiåret, selv om den skyhøye veksten vi så på midten av 2000-tallet neppe vil gjenta seg.

jan ivar korsbakken, seniorforsker ved cicero.

Karbonutslippene i resten av verden, som utgjør 42 prosent av de totale utslippene, er ventet å øke med 1,8 prosent i 2018 (usikkerhetsintervall: 0,5 og 3 prosent). Denne gruppen består hovedsakelig av utviklingsland og fremvoksende økonomier. De fem landene som bidrar mest til økningen i denne gruppa det siste tiåret er Saudi-Arabia, Iran, Tyrkia, Irak og Sør-Korea.

Høyere CO2-konsentrasjon i atmosfæren

På verdensbasis vil karbonutslippene fra fossile brennstoffer og industrien bli på rundt 37,1 milliarder tonn i 2018, hvilket er ny rekord. Når alle menneskelige aktiviteter tas med i regnestykket (fossile brennstoff, industri og landbruk), blir utslippet i 2018 på rundt 41,5 milliarder tonn.

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren lå i gjennomsnitt på 405 ppm. i 2017, og er ventet å stige med 2,2 ppm. til 407 ppm. i 2018 (usikkerhetsintervall: mellom 2 og 2,6 ppm). Denne økningen er høyere enn snittet for tidligere tiår grunnet stigende CO2-utslipp.

Referanser

Andre kilder

Våre prosjekter