Matkorn kan være et tapsprosjekt for bonden

- Korn er avgjørende for matsikkerheten vår, sier CICERO-forsker Nina Holmelin.

Korn utgjør 30 prosent av det vi spiser, og 25 prosent av proteinene i kostholdet vårt. Det er også klimavennlig, og står bare for sju prosent av utslippene fra mat i norsk kosthold. Samtidig er Norge langt fra selvforsynt med korn, og vi er helt avhengige av import.

Norge har et mål om å øke selvforsyningsgraden av mat, noe som vil kreve økt matkorndyrking. Men selv om vi trenger mathvete så er ikke dette nødvendigvis den råvaren som det er mest økonomisk rasjonelt for bonden å dyrke.

- Dette øker sårbarheten vår for klimaendringer og andre kriser, fordi vi i år med dårlige avlinger har veldig lav selvforsyning på mathvete, sier Holmelin.

Som en del av prosjektet Virkemidler for Omstilling av Matsystemet intervjuet Holmelin kornbønder på Østlandet om hvordan de prioriterer når de velger avlinger og kornsorter.

Risikabelt å satse på mathvete

Hun fant at det er stor variasjon mellom gårdene, selv mellom de som ligger innenfor samme område. De har forskjellig økonomi, ressurser, jordtyper og lokale værforhold, som påvirker drift og lønnsomhet.

- Det finnes ikke ett regnestykke over hva som er mest rasjonelt eller lønnsomt som er gyldig for alle, til det er variasjonene for store, sier Holmelin.

Det bøndene hun intervjuet hadde til felles, var at de opplevde det som meningsfylt og viktig å dyrke matkorn. Det var også en tydelig stolthet forbundet med å oppnå matkornkvalitet. Samtidig er det også forbundet med risiko. 

Å dyrke mathvete av høy kvalitet er krevende, og betaler ganske lavt sammenlignet med innsatsen, forklarer Holmelin.

- Selv om mange bønder ønsker å dyrke matkorn, så innebærer det også en økonomisk risiko. De må gjødsle noe mer, det krever mer innsats, uten at man er garantert mathvetekvalitet, sier Holmelin.

Hvorvidt hveten oppnår topp kvalitet, og betales godt for, kan avhenge av forhold som er utenfor bondens kontroll. Regn til feil tid, enten for mye eller for lite, kan påvirke kvaliteten, og dermed også betalingen. Og selv om mathvete er viktig for samfunnet, gjenspeiles dette i liten grad i prisen om man sammenligner med kornsorter som går til dyrefôr.

- Det er små prisforskjeller mellom kornslagene og liten prisutvikling på korn i forhold til alt annet, og dermed få incentiver for kornbøndene for å faktisk velge det, sier Holmelin.

I sum kan bonden risikere mindre ved å satse på å dyrke dyrefôr istedenfor mathvete.

Holmelin deler bøndene hun intervjuet inn i tre kategorier: Heltidsbonden, bonden med en annen hovedproduksjon og deltidsbonden med jobb ved siden av. Alle kategoriene er viktige for matsikkerheten vår.

Heltids kornbønder er det få av, men til gjengjeld produserer de i store volum og har mye kunnskap.

Andre bønder satser mest på grønnsaker, frukt og bær, poteter, husdyr – samt gårdsbutikk og selskapslokaler, siden det er dette som gir mest inntekt og krever mest arbeidsinnsats. Korn dyrkes på resten av arealet. Mindre innsats, og mindre andel av inntekta på gården.

- Selv om deltidsbonden dyrker mindre mathvete hver for seg er de avgjørende for matsikkerheten, fordi det er så mange av dem, sier Holmelin.

Bønder utsetter viktige investeringer

Norsk selvforsyning er på omtrent 50-60 prosent, som vil si at rundt halvparten av matkornet vårt er produsert i Norge. I dårlige år kan dette tallet være nede på under 25 prosent. Hva som er gode og dårlige år, er i stor grad værrelatert.

En tørkesommer som 2018, eller ekstremregnet i 2023 rammet kornproduksjonen direkte, og avlingene ble mindre. Dette var ekstreme hendelser, hvor alle som så bildene av åkre som tørket ut eller stod under vann, skjønte alvoret. Men vel så viktig er de lengre, og mindre synlige konsekvensene av ett eller to uår: De økonomiske byrdene og usikkerheten som følger med dem.

- Mye av den økonomiske byrden og risikoen er tillagt bonden, for eksempel med tanke på investeringer for klimatilpasningstiltak. Kombinert med usikkerhet omkring avlingen, gjør at store og nødvendige investeringer settes på vent eller ikke gjennomføres i det hele tatt, sier Holmelin.

Et eksempel på en investering som kanskje utsettes, og som har direkte relevans for norsk beredskap er bøndenes korntørkere. Mye av kornet i Norge lagres midlertidig hos bøndene selv, før det leveres til kornmottak. Kornet må tørkes før det kan lagres, noe som gjøres i korntørkere på gården. Disse er i ferd med å bli antikvariske.

- Flere av korntørkerne i Norge er fra 70-tallet, og er nær slutten av levetiden sin. Men en ny korntørker er en stor investering som mange bønder er usikre på om de skal gjøre, sier Holmelin.

Ifølge rapporten «Kornhøsting i våtere klima» fra 2019 har tørkekapasiteten på gårdene gått ned. Dette er spesielt et problem i år når avlingene er gode, og mange skal levere samtidig. I september 2025 var kornmottakene helt fulle. Da er det kritisk at bøndene får tørket kornet slik at det kan lagres trygt fram til levering hos kornmottak.  Vekslende vær, mer nedbør og svingninger i avlinger – kombinert med et uttalt mål om å øke kornproduksjonen gjør det ekstra viktig med god tørkekapasitet hos bøndene.

- Økt kapasitet til å lagre matkorn av god kvalitet er spesielt viktig med tanke på at vi nå skal bygge opp beredskapslagre. Her er det mulighet for å utnytte bufferkapasiteten for kornlagring på gårdene i tillegg til de store lagrene, sier Holmelin.

Forbrukeren går fri, selv om bonden rammes av kriser

- En konsekvens av et varmere klima i Norge, kan være økte avlinger. Samtidig kan det bli enkelte år hvor bøndene ikke får høstet, fordi det regner så mye på høsten at de ikke kommer ut på jordene med skurtreskeren. Da hjelper det ikke med høye avlinger, sier Klaus Mittenzwei, økonom og forsker ved stiftelsen Ruralis.

Sprengte kornlagre, for mye korn det ene året, for lite det neste, eller feil vær på feil tidspunkt. Dette illustrerer de paradoksale konsekvensene av klimaendringene på landbruket. Et annet paradoks er at når matsikkerheten i Norge er ivaretatt, så merker ikke nødvendigvis forbrukeren når lokale bønder rammes av kriser og uår. For eksempel i 2018 da avlinger tørket opp, og buskap ble sendt til nødslakting.

- 2018 var ikke en krise for forbrukeren, slik den var for flere bønder. Matsikkerheten var ivaretatt av import, slik at forbrukeren ikke merket noen endringer i butikkene, sier Mittenzwei.

Han peker på at vi under de fleste scenarioer vil være avhengige av å importere eller å handle varer med andre land – og at et nordisk samarbeid med Sverige og Finland vil være viktigere for matsikkerhet enn å være hundre prosent selvforsynt.

Samarbeid like viktig som siloer

- Selvforsyningsgrad gir et øyeblikksbilde av dagens forbruk av matvarer, og ikke et bilde av hva som kan være mulig i en eventuell krisesituasjon. I en krise vil innbyggerne måtte legge om kostholdet til korn, fisk, grove grønnsaker og poteter. Men selv om vi har mye fisk, er det ikke sikkert at vi har nok kalorier, sier Mittenzwei.

Da må vi kunne bytte norsk fisk mot finsk sukker, eller svensk raps og korn. Dette er energirik mat som Norge mangler. Mittenzwei avfeier ikke at det er viktig med egen matproduksjon, men argumenterer for at det er viktigere å bygge bruer til naboland, enn å mure oss inn i kornsiloer.

- Målet må være å ha så tette og brede samarbeid med nabolandene, at man ikke trenger å vente med å spørre til nøden er størst. Man må ha etablert en felles forståelse om at man skal være der for å hjelpe hverandre uansett, sier Mittenzwei.

I en kronikk i DN trekker Mittenzwei linjene tilbake til Napoelonskrigene 1803-1815. Norge var under dansk styre, og engelske krigsskip kuttet forsyningslinjene mellom Norge og Danmark. Befolkningen i Norge sultet. Sverige var vi også i krig med, så det var ingen mat å hente der heller. Derfor måtte Terje Vigen ro til Danmark:

«Terje Vigen kunne ikke hente korn i Sverige. Det bør aldri mer kunne skje.»