Bilde mangler beskrivelse

Bård Lahn

Hva har klimadebatten med oljedebatten å gjøre?

I dag ses det på som en selvfølge at disse debattene er tett knyttet sammen, men slik har det ikke alltid vært. Denne utviklingen ser Bård Lahn på i sin doktorgradsavhandling.

 

– Klima- og oljedebatten ble tidligere sett på som tilhørende to adskilte sfærer eller problemstillinger, sier Bård Lahn.

En illustrasjon på det er da Erna Solberg sa følgende til Adresseavisen i 2017: «Skal vi diskutere klima, er hele denne oljediskusjonen feil. (…) Noen har tatt klimadiskusjonen, og flyttet den vekk fra klima, og over til å bli en oljediskusjon».

– Nå har FNs generalsekretær Antonio Guterres gått langt i å gi fossilproduserende land et særlig klimaansvar på grunn av de store inntektene i krisetider, og vi kan forvente at mange aktører på klimatoppmøtet #COP27 vil utfordre Norges planer om videre oljeproduksjon, sier Lahn.

Hvilke prosesser har ført til at olje- og klimaspørsmål har blitt stadig tettere knyttet sammen?

Parisavtalens rolle

COP Paris_Figueres_Tubiana.jpg
Laurence Tubiana og Christina Figueres feirer at verden ble enige om å begrense oppvarmingen til under to grader i Paris i 2015. Foto: COP21/Flickr

– Målet om full utfasing av fossil energi og forslag om begrensning av fossil energiproduksjon har blitt mer framtredende i klimadebatten siden Paris-avtalen ble vedtatt, sier Lahn.

Han påpeker at Parisavtalen ikke gjør noen direkte kobling til fossil energiproduksjon – men den åpner for en slik kobling på en annen måte enn Kyoto-avtalen.

Avtalen la opp til mer ambisiøse globale mål:

  • Temperaturstigningen skulle holdes «godt under 2 °C» og tilstrebes holdt på 1,5 °C
  • Netto null utslipp globalt i 2050 ble et mål
  • Nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) skulle være åpne i formen – og ikke begrenset til nasjonale utslippskutt

– Koblingen er en del av en større utvikling internasjonalt, som vi ser særlig har skutt fart etter vedtaket av Parisavtalen i 2015. I norsk politikk har det vært merkbart at olje- og klimaspørsmål har blitt stadig tettere knyttet sammen.

Avhandlingen til Lahn viser at hvordan klimaendringene oversettes fra et vitenskapelig fenomen til en sak som kan behandles politisk har stor innvirkning på håndteringen av saken, og på hvilke politiske konflikter som dominerer debatten.

Karbonbudsjettet

– I tillegg til Parisavtalen har det såkalte «karbonbudsjettet» stor betydning for hvordan debatten har utviklet seg.

Karbonbudsjettet er den vitenskapelig beregnede mengden klimagasser som kan slippes ut til atmosfæren før temperaturen stiger over en viss grense.

– Karbonbudsjettet kom inn som et nytt begrep i FNs klimapanels femte hovedrapport i 2013, og bidro til å knytte klima mer direkte til spørsmålet om hvor mye olje, kull og gass som kan utvinnes.

Lahn har sett på hvordan ulike aktører innenfor sivilsamfunnet, forskning, internasjonale organisasjoner og finans har brukt kunnskapen om karbonbudsjettet og målene i Parisavtalen til å utfordre utvinning av fossil energi.

Initiativer for begrensning av fossil energiproduksjon

– Det har blitt en økning i initiativ for å begrense fossil energiproduksjon av klimahensyn, sier Lahn.

Noen eksempler på dette er:

  • Finansielle (og politiske) beslutninger om uttrekk av investeringer fra fossil energi
  • Beslutninger om å stoppe leting eller utvinning på nasjonalt eller delstatsnivå
  • Forslag om en «ikkespredningsavtale» for fossil energi fremmet av øygruppen Vanuatu i FNs generalforsamling 2022

Bård påpeker at initiativene foreløpig har liten betydning for produksjonsvolum – men de kan få betydning for hva som forventes av land som ønsker å ta klima på alvor eller vise lederskap i klimapolitikken.

– Koblingen mellom olje- og klimapolitikken er kommet for å bli, sier Lahn. Dette har konsekvenser for norsk politikk, det er for eksempel ikke lenger mulig å kategorisk avskrive ansvar for eksporterte utslipp. Norge stilles også overfor valg av alliansepartnere i oljepolitikken.

I 2021 ble «Beyond Oil and Gas Alliance» lansert – en klimapolitisk allianse av land som vil fase ut oljeproduksjon. Denne alliansen inkluderer Danmark, Sverige, Costa Rica, Frankrike, New Zealand, Irland, Grønland m.fl. Samme år ble «Net Zero Producers Forum» som inkluderer USA, Canada, Saudi-Arabia, Qatar - og Norge, dannet.

oliverpaaske_unsplash.png
Koblingen mellom olje- og klimapolitikken er kommet for å bli, sier Lahn. Foto: Unsplash

– Koblingen har og konsekvenser for Norges internasjonale rolle: det er vanskeligere å kombinere lederskaps-ambisjoner på klimafeltet med rollen som oljeeksportør, avslutter Lahn.

Doktorgrad: Carbon connections

Bård Lahn disputerer fredag 11. november med avhandlingen Carbon connections: On the work of making climate change an issue for politics and government.

Her kan du lese et sammendrag av avhandlingen.

Bård Lahn er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Avhandlingen hans er en del av CONNECT-prosjektet, som er et samarbeid mellom blant andre CICERO og TIK-senteret ved Universitetet i Oslo. Prosjektet undersøker hvordan utviklingen i internasjonal klimapolitikk på FN- og EU-nivå utfordrer rammene for norsk klimapolitikk.