Klimapolitikk internasjonalt

70 prosent av verdens befolkning står foran voldsomme endringer i ekstreme temperaturer og regn de neste 20 årene om ikke klimagassutslippene kuttes kraftig, ifølge en ny studie fra CICERO.

Most countries have hard-to-abate “Achilles’ heel” sectors for domestic environmental action; in Latin America, these are large export-oriented primary industries like fossil-fuel extraction, mining, and industrial agriculture.   

Misfornøyde velgere har gitt høyrepopulistene større makt i Europaparlamentet. Disse partiene bruker motstand mot klimapolitikk til å løfte fram egne kjernesaker, som nasjonalisme, innvandringssmotstand og verdikamp.

Hvem avgjør om og når vi skal begynne å fikse på klima? Foreløpig kan alle land gjøre som de vil. Folk er skeptiske til Frankenstein-løsninger, men hvis utslippene fortsetter å øke, vil noen kanskje til slutt si at vi ikke lenger har et valg.

FNs klimapanel benytter seg av scenarioer for å illustrere tenkte framtider. Modellene bak disse scenarioene er finstemte maskinerier, men går i knas når forskerne introduserer kaos og uforutsigbarhet. Derfor er det vanskelig å legge inn klimafiksing i disse scenarioene. 

Under det 28. klimatoppmøtet i Dubai i 2023 ble det vedtatt å opprette et fond for tap og skade og at verden skal omstille seg vekk fra olje, kull og gass. 

Utslippene må ned, og de må ned fort. Da må vi være teknologioptimister. Vi har ikke noe annet valg.

Forskningsleder på CICERO, Jan S. Fuglestvedt er gjenvalgt som medlem i ledelsen i FNs klimapanel. 
– Jeg er veldig motivert for å bygge videre på det vi oppnådde i forrige periode, sier han. 

Klima- og miljøarbeidet i den nord-indiske middelklassen kjennetegnes av sterk sterk vilje og lobbyvirksomhet med små steg. Et pågående forskningsprosjekt ser nærmere på hva som er førende for en bærekraftig fremtid i ulike asiatiske land.

Mål om mer fornybar energi kan komme i konflikt med utviklingsmål. Hvordan kan overgangen til fornybar energi i verdens mest folkerike land bli mer rettferdig?