Bilde mangler beskrivelse

Som en del av en studie har mange norske hjem fått installert og testet ut teknologisystemer. Foto: monkeybusinessimages / iStock

Smart, fleksibelt - og komplekst

Smartløsninger i hjemmet må være enkle og kreve mindre av brukeren, hvis de skal benyttes av folk flest, mener forskere.

Publiseringsdato
7.11.2023
Tilhørighet
Nøkkelforskere

CICERO-forskere har intervjuet 17 husholdninger om bruken av smartstyringssystemer i hjemmet. Et nettleieselskap har ledet en pilot der 200 hjem har fått installert teknologisystemer.

– Systemet inneholder en sentral styringsenhet, som har mindre enheter koplet til seg. Så kan man kontrollere varmeelementer i hjemmet, slik som varmtvannsbereder og varmepumpe, via en app på mobilen, forklarer Mikkel Vindegg, seniorforsker i CICERO og ansvarlig for intervjuene med brukerne.

Han spurte husholdningene hvordan funksjonene ble brukt. Hensikten i siste runde, er å finne ut om slike systemer kan være med å balansere strømnettet gjennom utjevning av forbruk.

– Prinsippet her kan sammenlignes med det å bygge en motorvei for å ta unna rushtrafikk to timer om dagen. Det blir mye billigere hvis man heller klarer å fordele trafikken jevnere utover dagen. Det samme gjelder for nettet: Det blir færre kostnader for både samfunn og brukere hvis man kan utjevne og bruke eksisterende infrastruktur heller enn å bygge ut, forklarer Vindegg,

At teknologiinteresserte menn mellom 30 og 50 skiller seg ut som de ivrigste brukerne av smartsystemene, synes han ikke er overrraskende.

– De synes det er gøy, de setter seg lettere inn i funksjonene og bruker gjerne tid på å finne ut av det som ikke fungerer, sier Vindegg, og legger samtidig vekt på at denne gruppen er et unntak i det store bildet.

­­Ved etablering av slike løsninger står man overfor både en alders- og en kjønnsutfordring.

– I tillegg er det veldig kostbare systemer å installere. Det vil si at man må bruke det en god del for at det skal lønne seg.

Temperaturdiskusjoner i hjemmet

Tanken bak utviklingen av smarte nettløsninger i hjemmet er at det skal kunne spare energi i husholdningen, og spare samfunnet for ytterligere nettutbygging. For eksempel kan man spare energi ved å sette ned temperaturen på varmepumpa, varmeovnen eller gulvvarmen om natta.

– Med tanke på nettet er målet å jevne ut strømbruken så man reduserer behovet for å bygge ut mer kapasitet. Dermed kan man spare nettkostnader både i husholdningen og i resten av samfunnet. En samlebetegnelse for dette er «fleksibelt strømforbruk», sier Vindegg.

Etter å ha studert smartsystemet, stiller han seg imidlertid spørrende til at det er såpass komplisert.

– De som designer slike løsninger, har sannsynligvis teknologiinteresserte menn i hodet når de utvikler dem. Vi fikk tilbakemeldinger om flere diskusjoner i hjemmet om temperaturer og innstillinger. Kvinner trenger for eksempel ofte høyere romtemperatur enn menn, sier Vindegg.

Etter studien er avsluttet sitter han igjen med en klar konklusjon.

– Potensialet er der. Men hvis man skulle oppskalert en slik løsning til husholdninger generelt i Norge for å balansere nettet i større grad, må den være enklere, og kreve mindre av brukerne, sier han.

Forstår ikke systemet

Utviklingen i markedet tyder på at det med stor sannsynlighet vil bli vanlig med slik form for teknologistyring.

– Skal man få til noe innenfor dette tiåret må det imidlertid være enkelt nok i bruk. Per i dag er det for komplisert til at den gjennomsnittlige nordmann ønsker og klarer å bruke det, sier Vindegg.

Han er redd for at akkurat det ikke erkjennes i stor nok grad av utviklerne.

– For folk flest er strømregningen allerede komplisert. Med nye teknologiske løsninger legger man i tillegg på et lag som gjør det enda vanskeligere. Da er det ikke rart at mange sliter med å utnytte systemet fullt ut, sier Vindegg. 

Smart energistyring i hjemmet: Ønsket om fleksibel  strømbruk kan ende i kompleksitet

Dette er en delstudie i prosjektet Flexeffect, som har som formål å skaffe helhetlig kunnskap om virkninger av ulike virkemidler rettet mot husholdninger for å utjevne effekttopper i nettet. Denne delstudien har sett mer spesifikt på hvordan nye typer styringsteknologier (smartstyring) i husholdninger kan bidra til økt energisparing og å utjevne strømforbruket. Det sistnevnte er særlig relevant for å unngå kostbar utbygging av større kapasitet i elektrisitetsnettet. Siden innføringen av ny nettleie i juni 2021 sparer også den enkelte husholdning på å utjevne strømforbruket sitt.

RESULTATER OG ANBEFALINGER 05/2023
 

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev