Klimakommunikasjon

Ingen vet nøyaktig hvor varmt det blir i 2100, men vi kan gjøre antagelser og beregninger, og på den måten si noe om hvilken retning det går i. Her er fire punkter du må huske på når du hører et temperaturvarsel for flere tiår fram i tid.

Globale utslipp må ned raskt. Her er fem punkter fra den siste klimarapporten som gir håp om at det er mulig. 

I 2018 satte vi oss et mål om å nå ut til ungdom og unge voksne, og å få i gang samtalen hos grupper som i utgangspunktet ikke er spesielt opptatt av klima.

Dersom vi skal klare å holde den globale oppvarmingen godt under 2°C og helst under 1,5°C slik Parisavtalen sier, så haster det å gjennomføre det grønne skriftet. Vi vet omtrentlig hva som må gjøres, og mye av politikken og teknologien som skal ta oss til lavutslippssamfunnet er på plass.

Hvordan rister klimakommunikatører folk ut av klimatrøttheten før verden slik vi kjenner den går til helvete?

Klimaendringer og klimaforskning er felt som kan være vanskelig å få formidlet på en effektiv måte. Det finnes tusenvis av illustrasjoner, grafer og figurer som viser temperaturutvikling, havnivåstigning eller issmelting. De fleste av disse visualiseringene lever anonyme liv på bortgjemte blogger eller i ugjennomtrengelige rapporter. Men av og til kommer det en visualisering som treffer en nerve hos publikum. På denne siden samler vi gode eksempler på hvordan du kan presentere klimadata på en engasjerende måte.

Skal forskeren drive med offentlig synsing om effekten av politiske tiltak innenfor sitt ekspertisefelt, eller bør hun holde seg til fakta?

Hvordan kan man engasjere nordmenn i klimasaken? Blir vi mest opprørt av tørke i Etiopia eller mangel på skiføre i Norge? På oppdrag for Naturvernforbundet har CICERO undersøkt hvilke klimabudskap som virker best.