NEPAL: RISPLANTING ER AVHENGIG AV MONSUNREGN, SOM KAN BLI MER USTABILT PÅ GRUNN AV FRAMTIDENS KLIMAENDRINGER

NEPAL: RISPLANTING ER AVHENGIG AV MONSUNREGN, SOM KAN BLI MER USTABILT PÅ GRUNN AV FRAMTIDENS KLIMAENDRINGER

Bistandens utfordringer

Klimabistand handler om å omstille samfunn til å bedre håndtere klimaendringene. Det kan innebære å sikre hus og infrastruktur mot flom eller å tilpasse landbruket til en høyere temperatur. Men bistanden har også sine utfordringer.

– Et stabilt og godt samarbeid mellom landene er avgjørende for at bistanden skal fungere. Norge er altså avhengig av styresmaktene i det landet vi skal hjelpe, sier CICERO-forsker Mikkel Vindegg, og trekker frem Nepal som eksempel.

­– I Nepal hadde Statkraft et stort prosjekt med planer om å bygge et vannkraftanlegg. Men når det blir et regjeringsskifte i Nepal, byttes store deler av byråkratiet ut samtidig, og plutselig kan man få en helt annen person å jobbe med, som kan ha en annen innstilling til et prosjekt. I dette tilfellet valgte Statkraft å avslutte hele prosjektet, etter alt å dømme i stor grad fordi samarbeidet ikke lenger fungerte,1 forteller Vindegg.

Et annet eksempel på utfordrende samarbeid er regnskogsavtalen mellom Norge og Indonesia, som brøt sammen, sannsynligvis på grunn av en uenighet om hvordan pengeoverføringen skulle fungere. Skulle den avtalte summen gis som bistand eller som resultatbaserte ytelser (betaling for utførte tjenester)?

– Hvis overføringen kategoriseres som bistand, gir dette langt strengere rapporteringskrav og strammere rammer for hva Indonesia kan bruke pengene på. Dette er trolig en helt sentral grunn til at Indonesia valgte å bryte samarbeidet, sier Vindegg2

Han legger vekt på at prosjektet i Indonesia førte til svært gode resultater når det kommer til å kutte avskoging, men at situasjonen rundt regnskogen er sammensatt, og at tiltakene de har satt i verk ikke kan tilskrives samarbeidet med Norge alene.

– Indonesia skal ha mesteparten av æren for resultatene. Samtidig mister de et viktig insentiv til å fortsette på den gode kursen uten avtalen med Norge.

Vanskelig å dra i grønn retning

Innenfor energisektoren har Norge lave klimagassutslipp. I andre deler av verden er situasjonen en helt annen, og behovet for bistand er stort.

– Hvis vi ser på land som India med mye fattigdom og stor befolkningsvekst, er det ikke så rart at de ikke klarer å dekke energibehovene sine gjennom vind- og solkraft. Kullkraftverk kan jo plasseres nesten hvor som helst, uten at det krever spesielt store areal. I tillegg gir det kraft til millioner av mennesker. Samtidig sitter vi her i Norge og har et ansvar for å hjelpe slike land med å få ned sine utslipp, sier Vindegg, som opplever situasjonen som sammensatt og vanskelig.

– Det er et mål at norske bistandsmidler skal dra litt mer i grønnere retning. Da må jo pengene brukes deretter, sier han.

Tiltak og utslipp

I høst kom NORAD med rapporten Bistandens bidrag til å redusere klimagassutslipp: Løsninger for mennesker, klima og miljø.

CICERO-forskere ga innspill til rapporten og regnet på utslippseffekter av ulike typer klimatiltak.

­– Et viktig innspill fra vår side var at lokal kontekst betyr veldig mye. Et råd om å dyrke mer skog kan by på mange konflikter med lokalbefolkningen. Ulike bærekraftmål kan fort komme i konflikt med hverandre, sier seniorforsker Borgar Aamaas, som ledet arbeidet.

Han legger også vekt på at ulike typer sektorer, ulike tiltak og ulike bistandsprosjekter gir ulik valuta for pengene. Like prosjekter kan for eksempel ha svært ulike utslippseffekter og helt forskjellige lokale utfordringer hvis lokasjonene er ulike.

– Det er ikke noe entydig svar her, men det å stoppe avskoging er et tiltak som kommer godt ut økonomisk, mens transport-tiltak ligger i den dyreste enden. Fornybar energi ligger cirka i midten, sier Aamaas, og legger vekt på at det ikke er nok å bare ta de billige tiltakene hvis man skal klare å kutte utslippene i tråd med de ambisiøse klimamålene verden har satt seg.

– Det er også vanskelig å regne på utslippseffekter av konkrete prosjekter. Skal man for eksempel se på de direkte effektene eller også vurdere de langsiktige indirekte effektene av utslipp? spør Aamaas, og stiller enda et spørsmål det er vanskelig å besvare: Er det bistandsmidlene som fører til disse endringene, eller hadde det skjedd uansett?

 

Norsk klimabistand

I 2020 ble det utbetalt 6,2 milliarder kroner i klimabistand.

Klimabistand utgjorde 16 prosent av total bistand i 2020 (kilde NORAD)

Den norske regjeringen lovet, i forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow at Norge skal doble klimabistanden, fra syv til 14 milliarder.

Referanser

  • 1.  Reuters.com
  • 2. Bistandsaktuelt

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev